Sesongen 2026 skulle by på en helt ny utfordring som klubben ikke hadde vært borti på 13 år. Valdres FK Junior skulle spille i junior Interkrets igjen for første gang siden 2013. Siden den gang har Interkretssystemet forandret seg mye rent logistisk, men kampene spilles fremdeles på torsdager og byr på et høyere nivå enn juniorene har spilt på de siste 13 årene.

Ingen av spillerne kjente til nivået og også det nye trenerteamet var uvitende om hvor nivået lå i ligaen. Trenerteamet har i år vært større og mer robust enn tidligere og har bestått av hovedtrener Knut Olav Veimodet sammen med assistenttrenerne Teodor Skjel og Viljar Aasan, samt keepertrener Terje Lauvhaug og fysioterapeut Even Myrmo Richter Jonsen.

Når man ikke vet noe om nivået man skal konkurrere på annet enn at det er vesentlig høyere enn tidligere er det «enkelt» og greit nok - vi må utvikle oss mest mulig på alle områder i løpet av vinteren. Dermed la trenerteamet og klubben, i samarbeid med Valdres VGS, til rette for en totalpakke med treninger som skulle gjøre spillere til bedre fotballspillere, mer taktisk skolerte og sist, men ikke minst - mer fysiske robuste, etter en 2025-sesong som bød på mange skader.

I Valdres er vi svært heldige som har gode anlegg som Valdres Storhall å benytte oss av om vinteren. Dette kombinert med en stor og motivert spillegruppe gjorde at vi kunne ha svært høy kvalitet på trening og flere ganger i uka kunne spille 11v11 på trening - det er det ikke mange fotballag rundt omkring forunt! Fra januar til sesongstart trente vi mandag-onsdag-fredag og hadde i tillegg en fysisk treningsøkt på 20-30 minutter etter minst 2 av disse treningene ukentlig. Dette gjorde at spillerne holdt seg friske, økte sin fysiske kapasitet, kom tilbake fra sine langtidsskader og tålte mer og mer trening og intensitet.

Så kom sesongstarten. Vi tok den nest lengste borteturen for året med en gang når vi satte oss på bussen til Moss og Jeløya for å starte sesongen borte mot Sprint Jeløy, et lag som gjorde det godt forrige sesong og som gjorde det enda bedre denne sesongen. Vi fikk en drømmestart og slo dem hele 6-0 på bortebane i vår Interkrets-debut! Vi hadde ankommet Interkrets og vi var kommet for å vise at her hører vi hjemme.

I neste kamp knuser vi Gjøvik-Lyn 5-1 på hjemmebane i første Interkretskamp på Blåbærmyra siden 2013 og vi ledet faktisk tabellen etter to runder. Så skulle vi få kjenne på mer motstand og erfaring i de påfølgende kampene. Først tok vi turen til Oslo for å møte selveste Vålerenga, kanskje årets mest prestisjefylte kamp for oss. Vi viste dem litt for mye respekt i starten og havnet under 1-0 etter bare et par minutter, men så våknet vi. Vi kom tilbake og utliknet etter 19 minutter og det var en svært jevnspilt kamp hele veien, men hvor vi på overtid gjør en liten feil i eget forsvar og taper 1-2 og får en viktig

lærepenge. Vi må holde fokuset oppe i 90 minutter om vi skal slå de beste lagene i denne ligaen.

Vi taper så de to påfølgende kampene mot Gjelleråsen og Kjelsås, hvor sistnevnte viser at de er ligaens beste lag før ferien. Men nå har vi fått klare referanser og har justert oss inn og funnet ut hvordan denne ligaen fungerer. Vi vinner så de fire neste kampene før vi taper borte mot Grorud i en kamp vi burde fått med oss mer, før vi avslutter vårsesongen mot det som ender opp som ligavinneren, Christiania BK.

Når vi analyserer våres så merker vi at vi sliter mest mot Oslo-lagene, som har en litt annerledes spillestil enn oss og de øvrige lagene. Dette skal vi bli bedre på er den klare målsetningen inn imot høstsesongen.

Samtidig har vi gjennom vårsesongen holdt det gående med et andrelag i Elite-divisjonen. Her gjør vi det helt ok og spiller jevne kamper hele veien som gir svært god utvikling og matching for de som ikke spiller fast i Interkrets, men melder oss ned i 1. divisjon på høsten da vi ønsker å ta opp flere G16-spillere og har en noe mindre tropp på høsten ettersom det eldste kullet har flere som skal i militæret eller på studier.

Gjennom sommeren holder vi det gående med litt færre treninger ukentlig da det er mye ferieavvikling og vi er generelt færre på trening, noe vi må akseptere. Dessverre går dette utover den fysiske formen og vi ligger litt bakpå når høstsesongen starter igjen. Det fører til at vi taper de to første kampene av høstsesongen i Interkrets og vi blir enige om at vi må raskt få i gang kampformen til spillerne. Det gjør vi ved å bruke flere spillere på andrelaget slik at så mange som mulig er i kampform i løpet av august måned. Målet er å være «fit for fight» for årets høydepunkt: hjemmekampen mot Vålerenga den 27.8.

Vålerenga stod med kun to tap hele sesongen når de kom til Blåbærmyra, og det var mot de to topplagene Kjelsås og Christiania, men de hadde også slått Kjelsås en gang. Men Fort Myra skulle vise seg å bli et mareritt for de kongeblå fra hovedstaden. For det Valdres-laget som kom ut på den banen var topp motiverte og nå i fysisk forfatning til å stå kampen ut igjen og skjøt ut av startblokkene umiddelbart! Det tok bare 6 minutter før vi setter opp et kjempeangrep som lagets yngste spiller, Mathias Rygg Bergene, får æren av å sette i mål til 1-0. Nå koker det på Blåbærmyra, både på banen, trenerbenken og på tribunen! Ti minutter senere vinner vi ballen høyt ved Mathias Ytterdal Ødegård som setter opp Viktor Rotevatn Dahlen som setter ballen kontant og kontrollert ned i lengste hjørne til 2-0! Nå ser Oslo-guttene rådville ut og vi styrer kampen totalt fra ende til annen den første omgangen. Vi ser ingen grunn til å senke oss i andre omgang og når vi har spilt 76 minutter leder vi hele 4-0. Vålerenga får et trøstemål etter 87 minutter, men vi vinner fullt fortjent 4-1 og sender et signal til hele ligaen om at nå er vi klare for hvem som helst.

De neste ukene spiller vi uavgjort borte mot et tøft Gjelleråsen-lag og leder 2-1 over serieleder Kjelsås hjemme etter en fantastisk omgang, men Oslo-laget slår tilbake og vinner kampen til slutt. Vi vinner så de tre neste kampene og er dermed sikret spill i

Interkrets også neste sesong med god margin allerede fire runder før slutt, hvilket var målet for årets sesong. I vinterferien reiser vi kun med de yngste og får en nesestyver borte mot Rælingen som vi strengt talt burde slått, men hvor vi misbruker for mange sjanser til å ta med alle poengene hjem.

I denne perioden deltar vi også på Stjernecup på Hamar for juniorlag som går over en helg på ulike baner i Hamar-området. Vi dro med bare 13 spillere (pga sykdom i troppen) som da spilte 5 kamper på to dager, men vinner samtlige kamper og vinner også finalen 3-0 og får med oss en svær pokal hjem igjen - moro og samlende for hele gjengen!

Så kommer årets to siste kamper. Først skal vi avslutte hjemme-sesongen med å ta imot et sterkt Grorudlag på hjemmebane. Her leverer vi en meget god prestasjon, kanskje sesongens aller beste, og sender Grorud hjem igjen til byen med 4-0 i sekken på Blåbærmyra. Mektig og imponerende av en spillergruppe som har tatt mange steg og utviklet seg på ulike måter gjennom hele sesongen og er klare for å gi alt for å slå serievinneren Christiania BK i årets siste kamp.

Christiania vinner ligaen ved uavgjort og stiller med sitt beste mannskap i stormen i Oslo, men det gjør vi også. Det er nesten vanskelig å beskrive den prestasjonen som vi gjør på Jordal kunstgress for den står det virkelig respekt av. Vi tar likeså gjerne ledelsen 3-0 over serielederen før det har gått en halvtime, men vi vet at CBK har ligaens beste spiller og toppscorer på laget i tillegg til et svært godt lag ellers og de kommer tilbake og utlikner til 3-3 like før pause. CBK tar så ledelsen like etter pause, men vi har ikke tenkt å gi oss. Vi scorer to mål på ti minutter og plutselig leder vi 5-4 mot serielederen etter 65 minutter. Christiania utlikner så før vi bare to minutter tar tilbake ledelsen ved Mathias Ytterdal Ødegård som scorer sitt femte(!) mål for kvelden til 6-5 etter 71 minutter. CBK utlikner dog noen minutter senere og kampen står og vipper med store sjanser til begge lag i et forferdelig regnvær som skaper store dammer på banen. Vi klarer dessverre ikke å ta vare på våre muligheter til å avgjøre kampen, men det gjør Christiania og setter seiersmålet til 7-6 i det 87. minutt. Som sagt var dette en enorm prestasjon av gutta hvor de fikk vist frem alt de har lært i år og at vi virkelig kan hamle opp med hvem som helst.. Vi ender dermed på en 7. plass totalt etter å ha slått samtlige lag minst én gang, utenom de to lagene som rykket opp enda et nivå. Det gir et spennende utgangspunkt for neste sesong når vi allerede har en sesong på dette nivået i beltet

Andrelaget har samtidig spilt 1. divisjon gjennom høsten og vinner like gjerne avdelingen sin og vi får nok et trofé til samlingen for å krone en sterk og lærerik sesong for oss alle.

Vi har levert et år og en sesong vi er stolte av og ser frem til å utvikle oss videre inn imot neste sesong med et nytt kull som kommer opp til å støtte oppunder en gruppe som nå har mer erfaring og læring til å hjelpe dem med å ta det nye nivået. Vi vet dog at vi ikke kunne fått til dette uten støtten fra sponsorer og dugnadstimer fra enkeltpersoner og er svært takknemlige for at vi får lov til å utvikle oss og holde på med de vi synes er aller morsomst! Takk for støtten i 2026 - vi gleder oss allerede til 2027.